Solveig Landa

Artist Statement

Solveig Landa arbeider med grafikk og skulptur i et utvidet felt og utforsker kombinasjoner innen de ulike teknikkene. Det sårbare hos oss mennesker, mental balanse og utfordringer i relasjoner er viktige stikkord i hennes arbeider. En inspirasjonskilde er kreftene og dynamikken i naturen og i mennesket.

Verkene hennes kan tenkes å være fortellinger som kan bearbeide og forandre. Landa bruker metaforer og symboler for indre følelser og mellommenneskelige forhold. Hun benytter naturelementer og refererer til ritualer som mennesker bruker for å kontrollere sine omgivelser, ritualer som skal gi beskyttelse og endring. Landa vil at hennes inntrykk fra det ville, skremmende og samtidig vakre i møte med naturelementene skal sive inn i kunsten.

I hennes siste serie av monotrykk har hun trykket fra brukte og avlagte finerplater og metalformer funnet i konteinere på byggeplasser i nabolaget. Av disse skapes det motiver som minner om et meditativt atmosfærisk landskap. Samtidig kan det tenkes at et indre og kroppslig landskap er portretert. Verkene er trykket lag på lag med med farge og sårene i de slitte platene er synlige.

Landa er utdannet ved Montana State University, MT (BFA) og University of Washington, WA (MFA) i USA. Hun har deltatt på flere internasjonale og nasjonale utstillinger. Landa er verksmester på grafikkverkstedet Tou Trykk i Stavanger og hun er opptatt av å formidle kunst og har kurs og underviser i grafikk. Landa er innkjøpt til samlinger i inn og utland og hennes arbeider er brukt i offentlige kunstprosjekter.

Solveig Landa bases her art on nature—including humans. She looks to her personal experience as the entrance point to explore the existential questions: the dynamics of our relationships, and our responses to various surroundings. She explores her own deep emotions and interpersonal relationships, as well as the influence and force that nature  has upon us all.

Landa presents the realities of opposition: strength and vulnerability, beauty and horror, order and chaos. Her work is concerned with human rituals that deal with the forces in nature: our experiences of—and reactions towards—natural disasters and other phenomena. Captivated by the conflicting feelings of fear and attraction she experiences when in contact with the strength and the beauty of nature, she maintains a deep respect for nature and an even deeper fear for the future of the environment.

In her latest prints and installations, Landa investigates beauty, chaos and the elements of nature that frighten her. She finds the same forces within the human mind. When people are featured in her artworks, they have a inward look that symbolizes the distance between their physicality and their awareness. They are often involved in ritual, or in a personal struggle.

It is in the exploration of this distance between, that Solveig Landa seeks to understand our existence, and to communicate man and nature’s vulnerability.

Magisk pulver

Sankthansaften 2017 utførte Solveig Landa sin egen versjon av et personlig rituale med lange tradisjoner i Norden. Hun samlet mengder av syv sorter villblomster. Kraften fra naturen ble ansett som sterkest på sankthans, og ritualet ble fra gammelt av brukt for å fremkalle en drømmespådom. Blomstene havnet aldri under puta til Landa, men ble presset, tørket og malt opp i en morter på atelieret - det skulle bli magisk pulver. Blomster pulveriserer seg på forskjellig vis - noen knuses til biter av strå, mens andre går fullstendig i støv, de fremstår med særegne variasjoner av konsistens, lukt og farge. Landa siler ut støvet fra blomstene, blander det og legger det oppi små medisinposer laget av hjorteskinn. Når alt går i sort kan vi ty til magi.

Hva betyr det når Landa tar magien og drømmespådommen ut i kunsten? Hva vil hun oppnå? Drømmer vi har om natta kan være intense og tydelige, men som oftest svinner de hen idet vi prøver å sette ord på dem, det er bare følelsen som sitter igjen. I kunsten stiller Landa spørsmål til naturen. Ved å sammenstille den med et formalt formspråk skaper hun uttrykk for en egen mytologi og historie. Vi kjenner igjen komponenter, men komposisjonens mening lar seg vanskelig definere av ord. Den preges mer av følelser - og det er kanskje her Landa tyr til magi, for følelser kan oppleves som et usikkert fundament. Kan en drømmespådom åpenbare språket i kunsten?

Solveig Landa jobber med grafikk og skulptur. Formspråket bygger hun opp på samme vis i begge tradisjoner; gjennom en umiddelbar forståelse av tilhørighet mellom forskjellige elementer. Sammen med natur bruker hun materialer fra en samling særegne objekter hun har opparbeidet seg over lengre tid. Samlingen består av gamle redskaper, steiner, små beholdere, enkeltkomponenter fra andre strukturer, som maskindeler og andre rariteter. Flere av objektene er formet med tanke på å fylle en enkel funksjon, men her, tatt ut fra sammenhengen, fremstår de mer som forseggjorte skulpturer. De har en egen vilje, de har forlatt sin tidligere status og befinner seg nå i en liminal tilstand, på terskelen inn i et nytt liv som et material i kunstens ærend. En transformasjon. Landa griper fast i enkle ting som omgir henne i hverdagen og transformere det til noe som er større, noe universelt. Hun griper fast i materialer, og undersøker potensialet til det fulle. Materialet får en ny mening og ny kraft.

Et av materialene Solveig Landa jobber med, er oppbrukte filler fra grafikkverkstedet. De myke fillene, som er fulle av trykksverte, tar form som hard stein i fotografier, eller trer frem som fjellformasjoner i nye trykk. I trykka opptar fjellformasjonene en heller beskjeden plass på de hvite papira, de oppleves nakne. Landa har skåret ut en sirlig slisse i det hvite, et hull i lufta. Et tomrom som posisjonerer seg i forhold til fjellformasjonen. Det oppstår en intens drakamp mellom de to komponentene - det faste fjellet mot den uangripelige tomheten.

Og da står jeg der som tilskuer på følelsenes vaklende grunn.

Ingeborg Kvame

Balansekunstneren, Wind Wispering in Trees, 27.08 – 02.10.2016

 At the still point of the turning world. 
Neither flesh nor fleshless;
Neither from nor towards; at the still point, there the dance is.
But neither arrest nor movement. 
And do not call it fixity.
Where past and future are gathered, 
neither movement from nor towards.
Neither ascent nor decline.
Except for the point, the still point, 
there would be no dance.
And there is only the dance.

                             T. S. Elliot "Burnt Norton."

 Solveig Landa beveger seg gjennom tingenes verden. For henne har alt betydning. Altet er i tingene. Hun kjenner på gjenstandens materialitet like mye som hun føler dens innhold. Et lite stykke tre, et bånd, et redskap… Det bor en mulighet i dem til å bli sett som noe annet, løsrevet fra sin historie. Landa samler, for så å lete etter tingenes avtrykk. Når hun har funnet det, setter hun gjenstandenes potensial i bevegelse inn inye kontekster. 

 Landa er en balansekunstner. På hennes ark er det ikke én strek, én form, én retningeller farge som ikke er nøye veid. Bare det som tilfører arket betydning får plass. Arbeidene hennes er subtile, minimalistiske komposisjoner. Det er en egen letthet i dem. Det er som om formene med et vindpust kan settes i bevegelse eller flyfraarket. Men skulle det skje, tipper verden. Da mister den sin stabilitet, sitt fokuspunkt. 

 Wind Wispering in Trees
A String Between Your Heart and Mine 
I Keep Small Silent Things

 Bildene til Landa er som haikudikt. Og som haiku er de knyttet til natur og identitet, både hva motiv og arbeidsprosess angår. 

Trykk-objektet – og dermed formen og strukturen i deler av motivet – kan være et blad, men like gjerne et strips som en kan lukke en pose med. Eller et redskap eller noe ugjenkjennelig, underlig. Uansett, i Landas arbeid mister det opprinneligeobjektet sin funksjon og trer inn i en ny sammenheng. Noe vi kan undre oss og reflektere over. 

 Motivene består ofte av bare to til tre formelement. Gjerne bundet sammen med en smal linje. Landa trykker ikke opplag. Hvert trykk er unikt, og tar oftest mange timer eller dager å fullføre. Hun kaller arbeidene grafikk fordi motivene jo ertrykket, og fordi hun ønsker å utforske mulighetene og begrensningene som ligger i formatet. 

Motsatt det vi forbinder med grafiske arbeid har motivene dermed ikke sin opprinnelse i en plate, men i ulike, mer eller mindre bearbeidede gjenstander. Disse maler kunstneren, for så å trykke dem for hånd, direkte på arket. Metoden er krevende. For å beholde renheten i arket og balansen i motivet må Landa finberegne. Hvor påarket skal formen plasseres for å oppnå riktig spenning? Hvor skal en linje møte en form? Hvorstramt kan et element strekkes i møte med noe organisk, hvor mye og hvilken farge skal til?

 Solveig Landas arbeid har slektskap til verk av kunstnere som den spanske surrealisten Joan Miró, Som ham er hun sterkt knyttet til naturen, og deler interessen for tekniske og formelle undersøkelser av hvordan hverdagslige objekter kan framstå i nye,meningsbærende kontekster. Men Landa har sitt eget vokabular. Hun har utviklet sitt eget formspråk og sin egen palettgjennom år. Hun har studert strukturer og dialogen mellom transparente og opake gjenstander, og hvor få elementer et arbeid tåler. Hvor mye kan en form reduseres og likevel bære mening? Språket hennes er knapt som en novelle av Kjell Askildsen, men vart og poetisk som et dikt av William Wordsworth. 

Det er elegant. 
Det er… 
Lett.
Så lett at vi intuitivt skjønner hvor mye erfaring som skal til for å skape dette. 
Hvor mye tid.

 For dette er Solveig Landas måte å utforske mellommenneskelige forhold, og hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. Bak den tilsynelatende enkeltheten i bildene ligger en dyp omsorg for tingene, for det menneskelige, for alt. 

Vi føres inn i tankerekker som overskrider det enkelte arbeidets potensial for meningsproduksjon. Og det er her verket forlater kunstneren,og ansvaret for videre refleksjon overlates til oss.

Karin Sunderø

August 2016